Trening på Ekeberg før onsdagsgolfen. Holder meg fortsatt inn i skogen og i de trange alléene der oppe. I dag sitter kastene ganske bra. Trener kun innspill og putt og jeg har en god følelse hele veien. Jeg tester teorien med at desto trangere det er, desto lavere må man slippe disken (for at den skal holde seg stabil). I dag ser dette ut til å stemme. Hull #8 har jeg rett og slett ikke fått til i år. I maigolfen kostet den meg minst 5 kast. I dag går det som en drøm når jeg slipper den lavt. Det samme skjer med neste hull. Jeg skal teste dette litt til de to neste ukene. Det kan være nyttig lærdom i Eydehavn.

Selve onsdagsgolfen blir faktisk kos. Det er kun åtte stykker med og jeg går sammen med Petersen Sr. (ganske morsomt å kunne kalle ham det) og Sturla. Jeg merker at jeg er slappere i dag. Jeg kommer ikke i gang før 4-5 hull. Runder går helt ok. Jeg er heldig et par steder, spesielt på #12 der jeg gjør om en mulig 4er til birdie. Men det er en kunst og glemme hell og ta det skjebnen tildeler uten å føle dårlig samvittighet. Jeg mener fortsatt at i løpet av en sesong vil det jevne seg ut. Det blir en lang men veldig koselig runde når vi går og småprater hele tiden.

Eirik har lagt ut tau og laget innsjø mellom 14-15-16-17. Den er stor og fryktinngytende. Jeg syns det er bra. Setter press på alle de nevte avstandene. Spørsmålet er om dette blir i overkant vanskelig for den meget slappe og kresne golfgjengen i Oslo. Jeg personlig ser poenget deres, men jeg vil heller komme hjem med noen bogeyer der og revansjelyst, enn å "cruise" gjennom på par. Med årene har jeg begynt å sette mer pris på spenningen. Og det må jeg si, selv om EP's endringer ikke telte for onsdagsgolfen, spilte jeg som om de hadde gjaldt, og merket hvor annerledes det er å ha press. Jeg fikk ingen birdie på hullene, mens jeg vanligvis drar i snitt to stykker der.

Jeg kom meg gjennom runden uten større feil og avluttet det hele på 48. Fornøyd.

I morgen drar kjernefamilien Río-Moe på tur til Åndalsnes. Det blir ikke noe banetrening på meg før neste uke. Det blir familiekos isteden. Jeg gleder meg. Jeg har ikke vært i Romsdal siden mine gymnas-år i Molde. Vi får se om jeg ikke får lurt inn noe kastetrening der oppe...

Jeg begynte med den tyngste del av forberedelsene i går tidlig. Jeg bruker mine spasérturer til og fra jobb til å trene psyke. Jeg går en mental runde med full konsentrasjon. Ni hull på vei ned Bogstadveien og ni på vei opp. Jeg konser såpass at jeg kan kjenne plasten på disken i fingertuppene mine. Det er tungt å holde på. Det er lett å miste konsentrasjonen og la sanseintrykkene ta over. Jeg henter meg tilbake hele tiden og gjennomfører. Jeg har tro på abstraksjonstrening. Det er det jeg gjør når jeg spiller også. Jeg trekker meg unna verden rundt meg, slutter å sosialisere og lever meg i kastingen. Mange tror nok jeg er asosial (helt OK for meg - CFCL) men det er bare min måte å holde konsentrasjonen oppe. Det er min metode.
Jeg har allerede tatt i bruk min mentale fokuseringsbilde. Det er bare å tenke på min utrolige sønn. Smilet hans er det siste jeg henter før hver drive. Jeg skal forsøke å bruke det før hver kast. Kanskje det blir bedre?

Litt spennende økt i dag. Jeg starter en time før tirsdagsgolfen og trener kasting på ulike hull. Det blåser bra og det blir krevende kasting. Ting sitter forholdsvis OK. Det blir en 230 kast før selve runden. Jeg legger opp treningen slik at runden skal være rosinen på kaken. Det hjelper.

Jeg går sammen med Hamar gjengen. Torleiv, Sturla og Cato. Det er alltid koselig. I dag valgte jeg å være litt eksperimentell og prøvde et par annerledes kast på 3-4 av hullene. Konklusjonen er vel at "det enkleste er ofte det beste". I starten var jeg litt defensivt på puttene, men når jeg bestemte meg for å ta ansvar gikk det bedre med en gang. Dette ble allikevel en runde der ting ikke satt 100%. På slutten følte jeg at det ble med "nesten". Jeg avsluttet på -4. Det holdt til seier et kast foran Frank. Det betyr ikke en dritt, men den sjette seieren på rad varmer. Det er litt ok å få bekreftet at trening betaler seg.

Jeg merker at konkurransegolfingen har gitt meg selvtilliten tilbake. Nå vet jeg at jeg ikke trenger å stresse, selv på 12 hull. Ting skjer allikevel. Det glemmer man når man ikke konkurrerer. Jeg vet også at jeg KAN vinne NM. Jeg sier ikke KOMMER til å vinne...

Det ble ikke noe mandagsgolf idag. Måtte hjelpe Cecilie med å flytte noe skap i leiligheten hennes. Det ble putting på Muselunden og kasting på Blindern. En dårlig dag på kontoret. Puttingen var off. Drivene satt nogenlunde men innspillene var litt svake. Ryggen verker. Begynner å bli litt bekymret. Satser på tirsdagsgolf imorgen.

Hadde tenkt meg på Ekeberg i dag også men måtte hjelpe Cecilie å male i leiligheten sin isteden. Det ble putting på Muselunden og kasting på Blindern isteden. Puttingen gikk litt opp og ned. Det er rart å slå ned på utgangshastigheten på puttene, men det virker uten tvil som om de blir bedre når de blir tregere. Har tenkt å gjennomføre dette på tirsdag/onsdagsgolfen, slik at jeg får testet dette under press. Inspillene er råtne i dag. Litt "off". Driverne er vonde, ryggen verker virkelig. Det blir spennende å se om den holder helt til midten av augst...

Nå er det en måned siden jeg begynte å trene til NM og det er mye bedre enn for fire uker siden. Merker forskjell på alle faser av spillet.

Trange alléer igjen på Ekeberg. Duskeregn. Lite hyggelig forhold, men det må til. Muselunden holder ikke mål som treningsbane for Eydehavn. Tingene sitter nogenlunde. Jeg har funnet ut at jeg må moderere farten på puttene og kjøre dem i slow-motion (det føles slik ut). Det virker som om de blir mer stabile da. Driverne virker kontrollert, innspillene er mer so-so. Det er bare å jobbe på...

Gikk golf på Frogner sammen med Torleiv i dag. Sol og varmt. Ingen store feil, kun noen småsaker. Det føles forholdsvis solid nå, men det kan være tilfeldig. Heldigvis har jeg tre uker fortsatt. Det er en del pirkearbeid igjen.
To runder på -4 og uten boogeyer er ikke så verst.

Ikke lett å motivere seg i dag, men jeg klarte til slutt å karre meg opp til Ekeberg for en økt. Jeg skal gjennomføre min plan med økning av trening i trange forhold. Jeg kjører ulike kast (rett, hyze og unhyzer) på hull #6, #7 og #8. Driver på #6 og #7, innspill på #7 og #8. Putter på alle. Det regner lett, men det er deilig å kaste allikevel. Merker at jeg har trent mye i det siste. Ryggen verker og føles sliten. Nå har det gått snart fire uker og det er litt over to igjen til NM. Jeg klarer dette. Om ikke noe annet har jeg trent helhjertet mot turneringen.

Min gode venn Torleiv går sammen med Sturla. Mannen trener MYE. Morsomt å se. Hvis ikke Thomas stiller i pargolf kunne det ha vært gøy å spille med Torleiv, vi kunne ha blitt et interessant outsider par. Vi får se hva som skjer, en morsom tanke. Vi har tross alt vunnet pargolf NM sammen for "hundre" år siden. Ved nærmere ettersyn viser det seg at turneringen går 3/9 og da er jeg allerede i Spania med Cecilie og Benjamin. Synd men helt OK.

Jeg er litt spent på om all min kondisjonstrening vil betale seg i Eydehavn. Jeg husker det var tungt ifjor...

Enda en liten milepæl nådd. Den femte lokale turnering jeg vinner på rad. Jeg er fullstendig klar over at mange ikke er med: Espen, Øystein, Frank, Svatle og Thomas, men seire lagres bakerst i hjernen og gir selvtillit allikevel. I tillegg er Torleiv i form og Magnus har rett og slett blitt VELDIG god. De gir press hele veien, og jeg ternger det.

Dagens runde var ganske brukbar. Rent statistisk hadde jeg åtte miss. Kveldens svakeste ledd var nok driverne, og det skyldes muligens undelaget og redselen for å "fucke" opp ryggen. Ellers var puttene bra og innspillene også. Hodet var nogenlunde på plass, men jeg burde jobbe mer med positiviteten i starten av runden. Igår viste det seg på nytt at man kan ligge forholdsvis dårlig an i starten men komme veldig tilbake på slutten. Om ikke folk går på noen smeller, misser de alltid noen sjanser og åpningen dukker alltid opp. Lenge så det ut til at Magnus kom til å vinne puljen. Han viste ingen svakhetstegn, drivet bra og puttet glimrende. Men etter halvgått runde mistet han piffen og birdiene uteble. Da gikk jeg fra tre bak til tre foran forholdsvis raskt. Det er dette jeg må printe i hodet mitt før NM. Man har alltid tid og trenger ikke å stresse opp ting. Torleiv fortsetter å gå bra og burde ha satt to putter til (virkelig korte). -2 på mannen med frisbee-boksen i bilen. Jeg går med en følelse av at han kommer til å få det til i år, det er bare nesten foreløpig. Magnus setter pers på -3, og det er reelt. Rått! Jeg avslutter på årsbeste på banen -8 og er fornøyd.

Det jeg lærte i dag er jeg trenger mer trening i trange alleer. Det må bli mer kasting på den øverste delen av Ekeberg før NM. Det er bare ikke godt nok å misse fairwayen på #8. Den er for bre. Psyken må bli vant til slike forhold. Ingen vei utenom.

Magnus må jeg nevne. Han kaster utrolig pent og kontrollert. Hodet hans ser ut til å virke bra og han er voldsomt treningsvillig. Han er bare 14 og jeg kan ikke huske at Espen var så god på den alderen. Han blir spennende å følge fremover.

Ny tirsdagsgolf på Muselunden. Vindstille men med regnet truende over seg. Jeg er seriøs nå. Varmer opp bra og går stille runder uten behov for noe annet enn spill. Runden blir bra. Jeg har to mindre feil og setter ikke tre putter jeg kunne (ikke burde) ha satt. Muligens årets mest solide runde. 7 under par, ingen bogeys.
Det viser seg at Ed Brown har gått -6, veldig hyggelig for ham. Torleiv fortsetter å imponere og går -5. Dette er nok hans beste segong på manns minne. Han har til og med disk-kasse bak i bilen :-) Uhørt!

Med dette har jeg vunnet de siste fire lokale turneringer jeg har stilt på. Det trenger ikke å bety noe, men det kan være en pekepinn...

Idag dro jeg til Muselunden. Trente kun kasting på flere av hullene. Det blåste for en gangs skyld lite. Korte innspill ser ut til å sitte godt. Lange innspill er mer ujevne. Puttene virker bedre. Det er deilig å gå rundt en bane i fred og ro og bare kaste. For min del blir det veldig avslappende. Slapp regnet i dag, men det ser ut til å bli nok av resten av uken. Planen er å være med på tirsdags- og onsdagsgolfen denne uken, men vi får se hvordan været blir utover.

Onsdag og torsdag ble det kasting på Blindern. Mer av det samme. Terping på vinkler og timing. Har problemer med driverne når det blåser fra høyre. Jeg er litt usikker på hva det skyldes, men det kan være ryggen også. Det virker som jeg har problemer med å presse vinkelen gjennom når korsryggen blir sliten.

Fredag var det mye regn og jeg valgte å stå over. Det ble med den sedvanlige sykkel-økten. Jeg har nå passert 2.700 km siden januar og 3.500 km siden oktober. Den fysiske formen skal det ikke være noe problem.

Lørdag og idag ble det kun driving-range trening. Det virker som om puttene kan bli bra igjen. Jeg har endret tilbake til veldig "mandig" teknikk igjen. Går mer rettpå fra høyre til venstre og med litt ilagt dump. Vi får se om det fører til noe godt. Ellers går det midt på treet igjen. Når er det nærmest 100% bestemt at jeg blir med på NM og jge har begynt å se etter hotell for hele familien.

En lilten ild prøve denne runden på Muselunden. Og i ettertid er det bra at jeg stilte opp. Veldig mye å lære her (eller rettere sagt å friske opp). Etter 12 hull er det helt klart for meg at det må golfes en del før NM. Det er dynamikken i turneringsspillet som man ikke har mulighet til å gjenskape i et kontrollert individuell treningsmiljø. Jeg gikk med Torleiv (og Sturla) idag. Min gode venn gikk veldig bra lenge. Rett og slett solid. Han hadde birdie på 6,7,9 og 10, og virket nesten utilnærmelig på dette tidspunkt. Det eneste jeg sa til meg selv da, var at jeg måtte bare kjøre mitt løp og se hva som skjedde. Det er akkurat det man ikke får trent alene. Tålmodighet og absolutt tro på seg selv. Heldigvis kom uttelingen etterhvert (det er ikke alltid det gjør det nemlig). Torleiv fikk problemer på 12, 1 og 2 og dro boogier på samtlige. I løpet av 3 hull gikk jeg fra to kast bak til to kast foran. Hadde jeg mistet roen når han tok to-kast ledelsen og begynt å ta sjanser, er det jeg som kanskje hadde havnet i uføret. Man vet aldri.

Min runde var høyst ordinær. Det blåste krafitg og ujevnt, noe som gjorde at jeg feiget i puttene mine. Jeg hadde minst tre lave putter (kurvkant) som skyldes feighet. På en av dem gikk jeg fra birdie sjans til boogie. Ikke bra. Puttemessig var jeg nok på minus-siden. Jeg anslår feilprosenten til omkring 20. Inspillene var ok, én feil. Det samme med drivene, én feil. Dette høres ikke verst ut, og det er det heller ikke. Problemet er at jeg er i nærheten av å gå bra, men det mangler det lille ekstra: MOT. Det er nok dét jeg må jobbe med nå. Det positive er at jeg holder hodet kaldt og er tålmodig.

At jeg vinner denne tirsdag er totalt irrelevant for min del. Det ser fint ut på papiret men betyr egentlig ingenting.

Det koseligste var faktisk å sette seg på et teppe etterpå, holde Benjamin i fange og chate med Cecilie og Torleiv. Livet er annerledes nå, ja...

I går ble det mandagsgolf. Dette i tråd med mitt mål om å skaffe meg "turneringslignende" erfaring før NM. Det var rett og slett ufattelig varmt, men det har aldri plaget meg noe særlig. Igjen var det nye fjes på banen, morsomt å se. Enkelte hjemvendte EM-farere var det også. Ganske interessant å se folk som kommer tilbake full av selvtillit etter en slik tur. Mindre gøy å se at de driter i takt og tone (ikke akkurat en bombe i dette miljøet som forguder uhøflighet og lavmål generelt) og holder på med prøvekast og doble putter i hytt og pinne. Jeg måtte ta meg sammen for å ikke komme med et kommentar, men valgte heller se på det som trening i å overse verden rundt seg. Det gikk bra.
Selve spillet gikk ganske OK. Jeg hadde et fire/fem feil i løpet av de to rundene. Jeg kom i mål på hhv. -5 og -6 og satte dermed banerekord to ganger på rad. Kan ikke klage. Det virker som om spillet begynner å komme på plass, selv om banen ikke kan regnes som målestokk (den er nok litt for enkel). Uansett er det gøy å se at trening betaler seg. Neste trinn i utviklingen blir tirsdagsgolfen imorgen, vi får se hva som skjer da.

Trening, brukbart mye trening for tiden. Jeg har fått sansen for kastingen og merker jeg er sulten igjen. Trosdag ble det kasting på Blindern. Fredag ble det kasting og to runder på Frogner. Gikk på 21 begge ganger. Ikke perfekt med ganske bra. Hadde en god følelse. Kvelden ble avsluttet med en familie pic-nic. Cecilie, Benjamin og meg, spiste sushi i skyggen. Veldig koselig.
Lørdag og søndag ble det Blindern igjen. Ikke samme god følelse over kastingen. Har litt problemer med driver/innspill når det blåser fra høyre. Med min teknikk er vinkelen veldig følsom, lett å vinkle for mye og enten "floate" venstre eller dropper plutselig og blir kort. Trenger nok å finpusse vinklene.
Fra nå av skal jeg trappe opp golfingen med folk. Trenger å få inn følelsen av press igjen. Jeg kommer nok til å oppsøke tirsdagsgolfen siden det er flest folk der, virker det som. Vi får se.

Igår tirsdag trente jeg på bane igjen. Følte for det. Det ble et par doble runder på Frogner. Har hele tiden følelsen av at jeg kommer til å gå bra, men det blir aldri 100%. Litt for mange marginale miss. Jeg gikk allikevel 22-23-23-24, som ikke er så verst. Selv om banen er kort (jeg bruker ca en halvtime på en dobbel runde) er den forholdsvis komplett. Et par lange og noen trange hull. Hvis jeg savner noe, må det være unhyzer svinger, det er litt mange hyzere. Men som som sagt, og dette er min persoling mening, duger banen til å trene på store deler av spillet.

I dag tidlig hadde jeg min gode venn Torleiv på MSN. Han lurte på om jeg ville gå onsdagsgolf i dag. Stor ace-pott. Jeg svarte at jeg skulle sjekke hva som skjedde hjemme i kveld og regnet engentlig ikke med å dukke opp. Det viste seg til slutt at Cecilie skulle få besøk av en venninne og dermed bestemte jeg meg for å spille. Bra konkurransetrening på en krevende bane tenkte jeg. Ace'n var aldri i mine tanker. Jeg kom litt tidlig for å få mest ut av ettermiddagen og trene putting. Sturla var allerede der og luret på om jeg kom pga pengene. Jeg svarte "ånei du, det er sikkert en eller annen som ikke har peiling som kommer til å flakse seg til en ace". Lite visste jeg hva som kom til å skje! På hull #13 (den korte doble dogleg'en inn i skogen) gikk jeg høytt med en BUZZ, traff en gren og gikk rett opp i kurven. Utrolig. Det eneste jeg har å si om kastet er at jeg prøvde å ace og traff åpningen. Resten er bare flaks. Jeg ler enda :-) Jeg har aldri vært med på potten (10 kroner) før i dag. Det føltes nesten som et ran, men slik er livet. Jeg ER tullingen som ikke har peiling :-) Snakk om å møte seg selv i døren.
Ellers gikk jeg faktisk en bra runde (-7 ), men fortsatt har jeg følelsen av jeg ikke går bra. Det er mye som er halvveis fortsatt. Jeg får ta det som et godt tegn og håpe at treningen betaler seg til slutt. I dag har jeg ikke lov til å klage...

I dag gikk jeg mine første "konkurranse" runder siden Maigolfen. Valgte å gå på Frogner. Nye ansikter, veldig morsomt. Spillet bærer preg av at jeg kaster mye men spiller lite. Hadde kun en stor feil, men mange små. Det gjør at jeg går to ganger 24. Jeg er nok på vei, men jeg trenger mer bane-trening. Sånn sett var dette en lærerik ettermiddag. I tillegg var det usedvanlig fint vær og det var rett og slett en glede å gå rundt i varmen og kose seg.

Folket er allerede i Finland. EM starter onsdag. Jeg forsvarer ikke sølvet fra England. Litt vedmodig men ingen problem. Jeg er fed-up fortsatt og vil heller være hjemme med Cecilie og Benjamin. Slik er livet. Vi får se hvordan det går med de norske. En opplevelse får de uansett.

En rolig helg. Fredag tok jeg rett og slett fri fra all trening og koste meg med Cecilie og lille Benjamin. Det trengtes. Merker kjøret med slankingen og syklingen, og kroppen var rotten. Kvelden ble brukt til montering av kommode fra Living, et faraonisk oppgave for oss som aldri har vært glad i lego :-)
Lørdag og søndag ble det tid til kasting på Blindern. Virkeligheten har innhentet meg og kastene har vært ukontrollert. Det virker som om jeg har mistet timingen på slipp-punktet mitt. Det er vel normalt i denne fasen av treningen. Det gjelder å tro på det jeg driver med.
Hadde tenkt meg en tur på Vigelandsbanen, men som vanlig dukket det opp ting og det hele ble avlyst. Ingen krise, det er først i august jeg har tenkt å legge på runder før et evt NM.