Igår tirsdag trente jeg på bane igjen. Følte for det. Det ble et par doble runder på Frogner. Har hele tiden følelsen av at jeg kommer til å gå bra, men det blir aldri 100%. Litt for mange marginale miss. Jeg gikk allikevel 22-23-23-24, som ikke er så verst. Selv om banen er kort (jeg bruker ca en halvtime på en dobbel runde) er den forholdsvis komplett. Et par lange og noen trange hull. Hvis jeg savner noe, må det være unhyzer svinger, det er litt mange hyzere. Men som som sagt, og dette er min persoling mening, duger banen til å trene på store deler av spillet.

I dag tidlig hadde jeg min gode venn Torleiv på MSN. Han lurte på om jeg ville gå onsdagsgolf i dag. Stor ace-pott. Jeg svarte at jeg skulle sjekke hva som skjedde hjemme i kveld og regnet engentlig ikke med å dukke opp. Det viste seg til slutt at Cecilie skulle få besøk av en venninne og dermed bestemte jeg meg for å spille. Bra konkurransetrening på en krevende bane tenkte jeg. Ace'n var aldri i mine tanker. Jeg kom litt tidlig for å få mest ut av ettermiddagen og trene putting. Sturla var allerede der og luret på om jeg kom pga pengene. Jeg svarte "ånei du, det er sikkert en eller annen som ikke har peiling som kommer til å flakse seg til en ace". Lite visste jeg hva som kom til å skje! På hull #13 (den korte doble dogleg'en inn i skogen) gikk jeg høytt med en BUZZ, traff en gren og gikk rett opp i kurven. Utrolig. Det eneste jeg har å si om kastet er at jeg prøvde å ace og traff åpningen. Resten er bare flaks. Jeg ler enda :-) Jeg har aldri vært med på potten (10 kroner) før i dag. Det føltes nesten som et ran, men slik er livet. Jeg ER tullingen som ikke har peiling :-) Snakk om å møte seg selv i døren.
Ellers gikk jeg faktisk en bra runde (-7 ), men fortsatt har jeg følelsen av jeg ikke går bra. Det er mye som er halvveis fortsatt. Jeg får ta det som et godt tegn og håpe at treningen betaler seg til slutt. I dag har jeg ikke lov til å klage...