Litt spennende økt i dag. Jeg starter en time før tirsdagsgolfen og trener kasting på ulike hull. Det blåser bra og det blir krevende kasting. Ting sitter forholdsvis OK. Det blir en 230 kast før selve runden. Jeg legger opp treningen slik at runden skal være rosinen på kaken. Det hjelper.

Jeg går sammen med Hamar gjengen. Torleiv, Sturla og Cato. Det er alltid koselig. I dag valgte jeg å være litt eksperimentell og prøvde et par annerledes kast på 3-4 av hullene. Konklusjonen er vel at "det enkleste er ofte det beste". I starten var jeg litt defensivt på puttene, men når jeg bestemte meg for å ta ansvar gikk det bedre med en gang. Dette ble allikevel en runde der ting ikke satt 100%. På slutten følte jeg at det ble med "nesten". Jeg avsluttet på -4. Det holdt til seier et kast foran Frank. Det betyr ikke en dritt, men den sjette seieren på rad varmer. Det er litt ok å få bekreftet at trening betaler seg.

Jeg merker at konkurransegolfingen har gitt meg selvtilliten tilbake. Nå vet jeg at jeg ikke trenger å stresse, selv på 12 hull. Ting skjer allikevel. Det glemmer man når man ikke konkurrerer. Jeg vet også at jeg KAN vinne NM. Jeg sier ikke KOMMER til å vinne...