Vi stoppet kun én gang på vei til Arendal. Benjamin sov og vi tok ingen sjanser på at at han skulle begynne å gråte. Ventet på Marie og Torleiv, og dro rett ut på banen for å trene. Vi valgte å gå en slags trippel runde der vi prøvde mange kast . Banen har blitt enda mer spennende. Man har forlenget noen av hullene, noe som burde favorisere de "store" armene, men vannhindringene og den tette skogen favoriserer presisjonen. De nye hullene er veldig fine, jeg liker spesielt #13. En nytelse å se kurven i enden av den trange fairwayen. SSK har gjort en kjempejobb. Fortsetter de på samme måte kan denne banen bli Norges Järva.

Kastingen min forteller meg ikke mye. Den er litt av og på, men nå kjenner jeg banen og vet hvor man skal være forsiktig. Skoene mine har gått i stykker, hælen på høyre sko har falt av. En liten utfordring, jeg er nødt til å teste om jeg kan gå med håndballsko i morgen. Jeg er faktisk ikke bekymret, noen av mine beste turneringer har jeg klart tross "eksterne" problemer som dette. I kveld skal vi besøke en gammel kollega og ta livet med ro. I morgen starter det hele.