Nå er det mandag og jeg har hatt litt tid til å absorvere det som har skjedd. Det første som slår meg er at det er langt fra tanke til virkelighet. Jeg viste at jeg var god nok til å vinne, jeg trodde jeg kunne gjøre det, men når det først skjedde var det uvirkelig.
Det er virkelig fint å vite at man har fått betalt for arbeidet som ble lagt ned i forkant av turneringen. At trening betaler seg noen ganger. Morsomt var det også at alle kastene mellom trærne på Blindern ble brukt til noe, at puttene på veiskilt gjorde meg mer fokusert, at visualiseringen faktisk virket under press.
Min taktikk var å tro på mine ferdigheter, ikke bry meg om de andres spill, og spille offensiv men fornuftig. Jeg gjennomførte den til punkt og prikke. Nervøs var jeg, men det var alle andre som spilte for en plassering. Vi er nok ganske like alle sammen.
Det er var ufattelig gøy å hente pokalen når Cecilie og Benjamin er tilstede, og i tillegg når gode venner som Eirik og Åse og Torleiv og Maria også er der. Er det noen jeg savnet må det være Ola Torp. Han var ikke i Arendal men han var den første som hadde troen på meg og var sikker på at jeg kom til å vinne.
Seieren er beviset på at alt er mulig, selv om opgaven kan virke vanskelig. Fortsatt mener jeg Espen er en mer komplett spiller enn det jeg noen gang var, men vi er like menneskelige. Han ble slått av en som er 42 år og 340 dager...

Etter en natt med lite søvn starter vi oppvarmingen rundt 8:30. Jeg kjenner spenningen nå. Jeg vet at Espen (og de andre) kommer til å kjøre på for å korte på forspranget. Jeg må ikke bli for feg og begynne å "safe". Samtidig må jeg ikke miste hodet. En vanskelig balansegang. Jeg går sammen med Svein Atle, Rune L og Roy Ove. Ikke min favoritt gruppe. Det blir for mye småprating, men jeg har trent på å trekke meg tilbake mentalt og bruker det hele veien. Det virker. I tillegg har min visualisering av Benjamin før hvert utkast vært veldig vellykket. Det koster krefter å ha den grad av konsentrasjon over tre timer. Runden blir litt yo-yo. Får 8 birdier men drar på meg 4 firere også. Jeg klarer å nøytralisere firerne umiddelbart ved å få toere på påfølgende hull. Psyken er som den skal. Roen også. Med en runde på 50 og regner jeg for gitt at Espen har tatt inn på meg. Det stemmer, han har gått turnerings beste runde på 46 og har nesten halvert min ledelse. Sterke saker., men ingen stor overraskelse. Verden oppfører seg som forventet.

Etter lunsj blir det semi, hull 10-18. De lengste avstandene. Jeg merker at jeg er spent. Matlysten er borte og jeg har bare lyst til å komme i gang. Jeg har tenkt å ikke la meg affisere av spillet hans og kjøre fortsatt mitt eget løp. Går nå sammen med Roy Ove (alltid hyggelig å gå med denne utrolige dyktig og hyggelig golfer) og Frode K (som har blitt bedre sesong for sesong). En hyggelig pulje. Jeg starter på #10 og har et kontrollert drive som sikrer med en treer. Espen misser fairwayen grovt, går i vannet og drar på seg en femmer. Jeg blir overrasket, men takker i det stille for gaven og går videre med mitt eget. Jeg har nå tatt tilbake to av kastene jeg mistet før runden. Espen tar seg mesterlig inn etter dette og går brukbart. Jeg har gått 25 (det samme har Roy Ove og Frode gjort). Espen har kommet inn på 27. Jeg er fornøyd, mitt mål var å beholde ledelsen. Jeg har holdt hodet kaldt og spilt fornuftig. Kastingen min er fortsatt bra selv om jeg misser en 4 meters putt for en birdie på #18.

Ledelsen før finalen er brukbar. Syv kast høres mye ut, men jeg vet jeg må skjerpe meg. Kan ikke la Espen vokse seg sterk. Det kan være farlig. Jeg spør Eirik om han vil være caddy for meg i finalen. Jeg vet han er veldig flink til å psyke opp folk og veldig klartenkende. Det kan være til stor hjelp. I tillegg er han en veldig god venn og jeg syns det er hyggelig å gå med ham. Det gjør meg trygg. Finalen lar vente på seg og jeg bruker tiden til putting. Må holde meg i aksjon, jeg har aldri problemer når jeg spiller. Det er ventingen jeg ikke liker.

De fem i finalen er foruten meg selv, Espen, Roy Ove, Frode K og Svein Atle. Ingen bomber. Finalehullene er valgt ut på forhånd. Vi starter på #1. Jeg konser på å legge vinkel og ikke gå OB. Jeg lander midt i farwayen en 15-20 meter fra kurven. Espen lander ca 10 til venstre for kurven og inn i skogen. Frode går OB. Når min tur kommer går jeg fram til disken og vet jeg må stoppe Espen med en gang. Tar han et kast nå, vil ham vokse på det. Jeg tar opp disken, konser og legger et perfekt kast som går i kurven. Dette er nok karrierens beste putt under press. En ufattelig deilig følelse å se den gå inn. At Espen klarer sin putt også er irrelevant, jeg har klart meg gjennom det første angrepet.
Andre hullet er #3. Jeg driver lavt og lar disken gli inn i åpningen ved å bruke medvinden. Legger meg 5 meter fra. Espen tar i litt mye og går i buskene til høyre. Roy Ove parkerer. Jeg putter nest sist og venter. Espen har det trangt i buskene og misser første kastet. Han kommer ikke helt ut. Har går for putten, misser og lander 4 meter bak kurven og ned i den lille grøften. Både Roy og Svatle misse birdie-puttene sine. Espen misser returputten og går på en smell. Femmer. Jeg setter min putt og tar en birdie. Min ledelse på Espen er nå på 10 kast. Det begynner å ligne noe.
Resten av runden handler det om konsentrasjon for meg. Jeg trenger bare å gå som vanlig og ikke finne på noe dumt. Eirik hjelper meg hele tiden. Han er positiv på mine vegne, minner meg på å drikke, får meg til å være på hugget på drivene og holder humøret oppe. Utrolig nyttig. Kampen er nå flyttet til sølvet (selv om jeg er forsiktig og ikke regner med seier før jeg står på utkastet på #18). Frode går bra og putter utrolig. På #12 setter Roy Ove den råeste forhand putten jeg har sett. Espen drar en rå birdie på #15. Dette må være publikumsvennlig.
Jeg har bare en miss ellers. På hull #10 kaster jeg litt for lavt og flat og skipper i vannet før jeg treffer land og disken synker. Heldigvis kan denne markeres en 20 meter fra kurven og dermed en bogey. Ingenting å bry seg om. På siste hullet misser jeg en 4 meters putt igjen. Jeg har ingen forklaring. Det kan være utladning. Jeg har ikke noe press lenger. Jeg er i mål. Jeg har klart å ta pokalen. Jeg blir gratulert av mange. Får klem av Cecilie. Holder rundt Benjamin. Det er en av disse lykkelige øyeblikk man aldri glemmer. Jeg er rørt. Jeg takker arrangøren, Cecilie og Eirik og forsvinner med kongepokalen. Den er veldig fin og blank :-)

På vei hjem stopper vi på Cindirella og spiser sammen med gjengen. Veldig koselig. Resten av turen blir kjempelang. Benjamin gråter, det er kø og vi må stoppe mange ganger. Men hvem bryr seg, jeg har kongepokalen i bagasjen...

Første runde, merker at jeg er litt nervøs. Akkurat passe. Starter på #hull 1. Espen på #18. Det er litt forstirrende at de går opp i ryggen på oss hele tiden. Jeg har vært med på dette før og prøver å overse det. Jeg går egentlig bruktbart helt til #11, men en litt for hard kast går i vannet og gir meg en OB. PÅ #15 gjør jeg et dårlig andre kast og får en bogey til. Når jeg kun har tatt 4 birdier blir det en runde på 52. Jeg er litt missfornøyd, men gir meg selv ikke sjansen til å deppe og tenker på maigolfen, der jeg lå utrolig dårlig an etter første runde og karret meg til en andre plass til slutt. Jeg vet at dette bare er begynnelsen. Det er 54 hull igjen.

Etter pausen er det på igjen. Jeg er innbitt og klar til å være på offensiven. Jeg går en veldig bra runde. Ikke perfekt, men veldig solid. Ingen bogey's og 7 birdier. 47. Jeg er fornøyd, puttene sitter, drivene er solide og de få innspillene jeg må bruke går som smurt. Jeg har gått sammen med Rune L, Frode K, og Frank, en veldig avlsappet og fin pulje. Lett å holde konsentrasjonen oppe. Når vi drar hjem er jeg ganske mentalt utslitt. Det er verdt det, jeg leder med 5 kast og Espen har falt litt tilbake. Det trenger ikke å bety noe, han kommer til å gå for alt i morgen, så jeg må bare beholde roen. Det er andre som kan komme opp også, både Rune L, Roy Ove og Frode K er farlige, men Espen er utvilsomt den største faren.

Etter en dusj blir det italiensk mat på oss alle. Det er utrolig deilig å snakke om helt andre ting enn golf. God mat og godt selskap, det er det jeg trenger for å lade. Det er virkelig kjempehyggelig å dra sammen med Cecilie, Benjamin, Åse, Eirik, Magnus, Maria og Torleiv. Det gir trygghet. Vi har reist sammen i mange år og er veldig komfortable med hverandre. Helt utrolig å tenke på at vår første felles tur var overall EM i 1984. ..

Vi stoppet kun én gang på vei til Arendal. Benjamin sov og vi tok ingen sjanser på at at han skulle begynne å gråte. Ventet på Marie og Torleiv, og dro rett ut på banen for å trene. Vi valgte å gå en slags trippel runde der vi prøvde mange kast . Banen har blitt enda mer spennende. Man har forlenget noen av hullene, noe som burde favorisere de "store" armene, men vannhindringene og den tette skogen favoriserer presisjonen. De nye hullene er veldig fine, jeg liker spesielt #13. En nytelse å se kurven i enden av den trange fairwayen. SSK har gjort en kjempejobb. Fortsetter de på samme måte kan denne banen bli Norges Järva.

Kastingen min forteller meg ikke mye. Den er litt av og på, men nå kjenner jeg banen og vet hvor man skal være forsiktig. Skoene mine har gått i stykker, hælen på høyre sko har falt av. En liten utfordring, jeg er nødt til å teste om jeg kan gå med håndballsko i morgen. Jeg er faktisk ikke bekymret, noen av mine beste turneringer har jeg klart tross "eksterne" problemer som dette. I kveld skal vi besøke en gammel kollega og ta livet med ro. I morgen starter det hele.

Nå er det over. Dette var min siste treningsøkt før NM. Flere alléer og en del putting. Det føles bra. Jeg tar fri imorgen og torsdag, det trengs.

Hvis jeg ikke spiller bra til helgen skyldes det ikke mangel på trening. Siden jeg bestemte meg for å stille har jeg trent hardt både fysisk og teknisk. Jeg er skadefri. Bare sliten i ryggen, men det hemmer meg ikke. Jeg kommer ikke til å si det andre pleier: "ikke trent noe...". Jeg er et produkt av mitt treningsiver. Jeg har nok det nødvendige talentet, ikke mer. Resten er jobb.

Mitt mål for turneringen er finaleplass. Det er mange gode spillere som kan komme dit: Espen, Øystein, Frank, Svatle, Torleiv, Roy Ove, Langemyr. I tillegg kan det dukke opp lokale overraskelser, Tønsberg-folk eller amerikanere som Greg og Ed Brown. Men for all del, jeg er god nok til å vinne. Og jeg kommer til å forsøke 100%.

Det er ikke lett å treffe en kurv nå det er sol og man har utvidet pupillene. Lyset blir vedlig skarpt og det er ganske vanskelig å fokusere. Det er det jeg opplevde etter øyeundersøkelsen på Ullevål sykehus i dag. Jeg gjennomførte allikevel putte-økten, og når jeg forflyttet meg til Blindern området var det såpass mye bedre at drive- og innspillstreningen ikke ble noe problem. Jeg konsentrerte meg fortsatt på trange alléer, og idag føltes det bedre.

Etter litt tankevirksomhet har jeg bestemt meg for å ta fri fra kastingen både onsdag og torsdag. Ryggen verker og kroppen er sliten. Jeg tror det er det smarteste å gjøre. Imorgen blir dermed siste økt før generalprøven på banen fredag ettermiddag.

Tung helg. Konstant regn har ikke akkurat økt lysten på trening i en periode der jeg er fed-up. Jeg har allikevel karret meg ut av huset og kastet. Fredag, lørdag og søndag har det vært putting på Frogner, og driving/approaching på Blindern. Innspillene har vært utelukkende trange. Jeg har laget alléer mellom trærne og kastet i regnet. Det har vært krevende men egentlig morsomt. Mestringen har vært så som så, men jeg tror dette vil gi seg utslag når helgen kommer og man bare kaster i "skogen".
Vi får se, uansett har jeg forsøkt å lære, og det er i bunn og grunn det viktigste. Det finnes ingen garanti for at trening betaler seg...

Annerledes økt i dag. Etter en time ren kasting går jeg individuell worst-shot (ekte med putter inkludert) sammen med Torleiv, Sturla og Cato. Det blåser kraftig. Jeg går ok. Får en bogey og en birdie til slutt. En del bra kast. Prøver ikke å spille "kylling". En ganske artig økt som man burde forsøke med jevne mellomrom. Det setter konsentrasjonen og den psykiske utholdenheten på prøve. Anbefales.

Nå er det snart kun en uke igjen. Begynner å bli lei av trening og det har gått opp for meg hvorfor jeg la opp. De siste dagene gjelder det å finne på morsomme måter å trene på. Gleder meg til det er over.

Dette ble en spennende kveld. Startet med å parkere 100 mil ovenfor hull #6 pga. Norway Cup, og regnet kom med en gang jeg begynte å kaste på #8. Jeg hadde egentlig lyst til å kaste og dra hjem, men som alltid vant pliktfølelsen og jeg ble med på onsdagsgolfen. Gjennomførte putting og kasteserier på #8, #9, #10 og #11. Drivet noen kast på vei ned til starten.

Idag var det få med og jeg fikk sjansen til å spille sammen med Espen (og Ingar). Det er motivasjon nok det. Jeg har faktisk vært nysgjerrig på hvordan favoritten spiller nå for tiden. Vi startet på #16. Jeg merket at både Espen og jeg var tent fra starten av. Jeg satte fem birdier på rad på de fem første. Espen fire, inkludert en putt på 25-30 meter på #1. Mellom #6 og #9 skjedde de en del ting. Jeg fikk en 3 på #6 etter at jeg satt inn innspillet (litt flaks men sånn er det). Espen misset to ganger på #7 og fikk fire. Jeg misset fairwayen på #8 og reddet en treer, mens Espen fikk to der. Espen fikk en noe heldige toer på #9. Etter det fulgte vi hverandre helt til det nest siste hullet, nemlig #14. Her lå Espen an til 2, men la seg en 6-7 meter forbi kurven etter første putt og misset returen. Jeg fikk tre og ledet dermed med to før siste hull. Begge misset driven (jeg med 15m, Espen med 10m). Jeg tok ingen sjanser og dumpe-puttet. Espen la inn sin. Dermed vant jeg med et kast. Vi gikk hhv 46 og 47. Det er det beste som er gått på banen i år, og jeg ville tro det er det beste to spillere i samme pulje har gjort på år og dag.

Det var virkelig morsomt å spille med Espen i dag. En ting er klart: jeg kan ikke tro at den mannen er skadet. Han er klar for NM, ingen tvil om det. Jeg er veldig glad for å ha slått ham, men er fullstendig klar over at NM blir noe helt annet. Det gjelder å fortsette arbeidet de siste dagene. Fullføre.

Analyse av min runde viser at jeg igjen driver veldig bra. Innspillene er fortsatt litt rufsete i kantene. Jeg misset fem av 16 forsøk. Heldigvis kun én grov miss. Puttene er veldig bra. Faktisk ingen misser. Spillet henger sammen nå. Det føles tungt og solid. Det mentale ser ut til å være på plass.

De siste dagene legger jeg opp til lett trening. Det blir ikke flere "turneringer". Jeg skal prøve å finne på noen morsomme lek for å holde kastingen i "livet".

Halvveis god dag på kontoret. Endte på -6, burde gått på -8. Helt OK spill, det strekker ikke helt til bare. Det er bare å jobbe videre de siste dagene før NM.

Jeg prøvde å lære etter mandag og tok på meg Sharks. Skle på #6, men uten store følger. Prøvde ikke å eksperimentere og gjennomførte det. Skulle være modig på puttene og klarte det utenom på #10 og #11, noe som kostet meg to kast.

Ellers var runden merkelig. Ingen av delene i spillet satt samtidig. Enten satt puttene eller drivene. det ga meg følelsen av at jeg gikk svakt og egentlig kun "reddet" birdier innimellom. Ved nærmere ettersyn viser det seg at det er "innspillene" (Buzz-drivene) som sviktet. Små-misset på fem av åtte, og klarte å redde birdier på to av dem. Små marginer. Ellers hadde jeg tre gode og to svake. TL drivene var plettfrie. Godt det. Min magefølelse stemmer bra. Jeg hadde en svak runde på seks under par. Hvis man ser saken slik, så ser dette fortsatt bra ut.

Gledelig var det også at Espen vant, ikke fordi han slår meg, men fordi han tydeligvis er frisk og rask. Jeg hørte nemlig at han var skadet i fingeren og hadde vondt i ryggen. Jeg er rett og slett lei av høre unnskyldninger når det går dårlig. Enkelte var "ikke motivert nok" når de spilte i Norge for eksempel. Et skoleeksempel på hvordan man fornærmer sine motstandere. Jeg ønsker at alle er på topp når starten går. Enkelt.
Helt ok å bli slått også, trenger det som motivasjon før neste helg...

Møtte tildels veggen i dag. Det måtte skje, ma kan ikke holde seg oppe i det uendelige, men det tar litt på. Varmet opp før mandagsgolfen som vanlig. Kom i pulje med Sturla og Torleiv,med Magnus og Eirik som etterslengere.

Selve runden ble preget av små (ingen alvorlige) feil. For å illustrere det hele misset jeg på 6 av syv driver og på 3 av fem innspill. Puttene var bedre, men ikke mer enn godkjent. Det er nok to hovedårsaker til dette:
- Det ene er at det var glatt på bakken. Jeg hadde inndørs nike'ene på meg og var redd for å skli hele tiden (etter at jeg gjorde det i oppvarmingen). Dette gjorde at jeg var reservert i kastene og ikke gjennomførte bevegelsene 100%. Det ble rett og slett litt fegt.
- Det andre er at Eirik var med og spøkte konstant. Jeg lot meg rive med og mistet "edge'n" fullstendig. Dette har jeg ikke råd til. Jeg MÅ abstraere meg. Jeg unngikk bogey'r og karret meg inn til -3 på runden. Jeg vet ikke om det er nok til seier, men det spiller ingen rolle. Det viktige i dag er at jeg har lært/fått bekreftet et par viktige ting: må være innesluttet og må ta med meg Sharks...

Treningsfri torsdag. Jobb og tog til Åndalsnes. Det passer bra, ryggen har vært dårlig i det siste.

Fredag, lørdag og søndag blir det kasting ved fotballbanen i Åndalsnes. Åpen sted der det blåser akkurat passe. Stort areal med en volle der jeg også fikk trent på litt mer presisse og tekniske kast. Det viktigste er at jeg holder kastingen ved like frem til NM.

Ellers var helgen med Cecilies familie veldig koselig. En fin avveksling fra livet i Oslo.