Trening på Ekeberg før onsdagsgolfen. Holder meg fortsatt inn i skogen og i de trange alléene der oppe. I dag sitter kastene ganske bra. Trener kun innspill og putt og jeg har en god følelse hele veien. Jeg tester teorien med at desto trangere det er, desto lavere må man slippe disken (for at den skal holde seg stabil). I dag ser dette ut til å stemme. Hull #8 har jeg rett og slett ikke fått til i år. I maigolfen kostet den meg minst 5 kast. I dag går det som en drøm når jeg slipper den lavt. Det samme skjer med neste hull. Jeg skal teste dette litt til de to neste ukene. Det kan være nyttig lærdom i Eydehavn.

Selve onsdagsgolfen blir faktisk kos. Det er kun åtte stykker med og jeg går sammen med Petersen Sr. (ganske morsomt å kunne kalle ham det) og Sturla. Jeg merker at jeg er slappere i dag. Jeg kommer ikke i gang før 4-5 hull. Runder går helt ok. Jeg er heldig et par steder, spesielt på #12 der jeg gjør om en mulig 4er til birdie. Men det er en kunst og glemme hell og ta det skjebnen tildeler uten å føle dårlig samvittighet. Jeg mener fortsatt at i løpet av en sesong vil det jevne seg ut. Det blir en lang men veldig koselig runde når vi går og småprater hele tiden.

Eirik har lagt ut tau og laget innsjø mellom 14-15-16-17. Den er stor og fryktinngytende. Jeg syns det er bra. Setter press på alle de nevte avstandene. Spørsmålet er om dette blir i overkant vanskelig for den meget slappe og kresne golfgjengen i Oslo. Jeg personlig ser poenget deres, men jeg vil heller komme hjem med noen bogeyer der og revansjelyst, enn å "cruise" gjennom på par. Med årene har jeg begynt å sette mer pris på spenningen. Og det må jeg si, selv om EP's endringer ikke telte for onsdagsgolfen, spilte jeg som om de hadde gjaldt, og merket hvor annerledes det er å ha press. Jeg fikk ingen birdie på hullene, mens jeg vanligvis drar i snitt to stykker der.

Jeg kom meg gjennom runden uten større feil og avluttet det hele på 48. Fornøyd.

I morgen drar kjernefamilien Río-Moe på tur til Åndalsnes. Det blir ikke noe banetrening på meg før neste uke. Det blir familiekos isteden. Jeg gleder meg. Jeg har ikke vært i Romsdal siden mine gymnas-år i Molde. Vi får se om jeg ikke får lurt inn noe kastetrening der oppe...