Jeg begynte med den tyngste del av forberedelsene i går tidlig. Jeg bruker mine spasérturer til og fra jobb til å trene psyke. Jeg går en mental runde med full konsentrasjon. Ni hull på vei ned Bogstadveien og ni på vei opp. Jeg konser såpass at jeg kan kjenne plasten på disken i fingertuppene mine. Det er tungt å holde på. Det er lett å miste konsentrasjonen og la sanseintrykkene ta over. Jeg henter meg tilbake hele tiden og gjennomfører. Jeg har tro på abstraksjonstrening. Det er det jeg gjør når jeg spiller også. Jeg trekker meg unna verden rundt meg, slutter å sosialisere og lever meg i kastingen. Mange tror nok jeg er asosial (helt OK for meg - CFCL) men det er bare min måte å holde konsentrasjonen oppe. Det er min metode.
Jeg har allerede tatt i bruk min mentale fokuseringsbilde. Det er bare å tenke på min utrolige sønn. Smilet hans er det siste jeg henter før hver drive. Jeg skal forsøke å bruke det før hver kast. Kanskje det blir bedre?