Enda en liten milepæl nådd. Den femte lokale turnering jeg vinner på rad. Jeg er fullstendig klar over at mange ikke er med: Espen, Øystein, Frank, Svatle og Thomas, men seire lagres bakerst i hjernen og gir selvtillit allikevel. I tillegg er Torleiv i form og Magnus har rett og slett blitt VELDIG god. De gir press hele veien, og jeg ternger det.

Dagens runde var ganske brukbar. Rent statistisk hadde jeg åtte miss. Kveldens svakeste ledd var nok driverne, og det skyldes muligens undelaget og redselen for å "fucke" opp ryggen. Ellers var puttene bra og innspillene også. Hodet var nogenlunde på plass, men jeg burde jobbe mer med positiviteten i starten av runden. Igår viste det seg på nytt at man kan ligge forholdsvis dårlig an i starten men komme veldig tilbake på slutten. Om ikke folk går på noen smeller, misser de alltid noen sjanser og åpningen dukker alltid opp. Lenge så det ut til at Magnus kom til å vinne puljen. Han viste ingen svakhetstegn, drivet bra og puttet glimrende. Men etter halvgått runde mistet han piffen og birdiene uteble. Da gikk jeg fra tre bak til tre foran forholdsvis raskt. Det er dette jeg må printe i hodet mitt før NM. Man har alltid tid og trenger ikke å stresse opp ting. Torleiv fortsetter å gå bra og burde ha satt to putter til (virkelig korte). -2 på mannen med frisbee-boksen i bilen. Jeg går med en følelse av at han kommer til å få det til i år, det er bare nesten foreløpig. Magnus setter pers på -3, og det er reelt. Rått! Jeg avslutter på årsbeste på banen -8 og er fornøyd.

Det jeg lærte i dag er jeg trenger mer trening i trange alleer. Det må bli mer kasting på den øverste delen av Ekeberg før NM. Det er bare ikke godt nok å misse fairwayen på #8. Den er for bre. Psyken må bli vant til slike forhold. Ingen vei utenom.

Magnus må jeg nevne. Han kaster utrolig pent og kontrollert. Hodet hans ser ut til å virke bra og han er voldsomt treningsvillig. Han er bare 14 og jeg kan ikke huske at Espen var så god på den alderen. Han blir spennende å følge fremover.