Veien til Eydehavn 2005

2005-08-15T22:59:00.000-07:00

Nå er det mandag og jeg har hatt litt tid til å absorvere det som har skjedd. Det første som slår meg er at det er langt fra tanke til virkelighet. Jeg viste at jeg var god nok til å vinne, jeg trodde jeg kunne gjøre det, men når det først skjedde var det uvirkelig.
Det er virkelig fint å vite at man har fått betalt for arbeidet som ble lagt ned i forkant av turneringen. At trening betaler seg noen ganger. Morsomt var det også at alle kastene mellom trærne på Blindern ble brukt til noe, at puttene på veiskilt gjorde meg mer fokusert, at visualiseringen faktisk virket under press.
Min taktikk var å tro på mine ferdigheter, ikke bry meg om de andres spill, og spille offensiv men fornuftig. Jeg gjennomførte den til punkt og prikke. Nervøs var jeg, men det var alle andre som spilte for en plassering. Vi er nok ganske like alle sammen.
Det er var ufattelig gøy å hente pokalen når Cecilie og Benjamin er tilstede, og i tillegg når gode venner som Eirik og Åse og Torleiv og Maria også er der. Er det noen jeg savnet må det være Ola Torp. Han var ikke i Arendal men han var den første som hadde troen på meg og var sikker på at jeg kom til å vinne.
Seieren er beviset på at alt er mulig, selv om opgaven kan virke vanskelig. Fortsatt mener jeg Espen er en mer komplett spiller enn det jeg noen gang var, men vi er like menneskelige. Han ble slått av en som er 42 år og 340 dager...

2005-08-14T22:24:00.000-07:00

Etter en natt med lite søvn starter vi oppvarmingen rundt 8:30. Jeg kjenner spenningen nå. Jeg vet at Espen (og de andre) kommer til å kjøre på for å korte på forspranget. Jeg må ikke bli for feg og begynne å "safe". Samtidig må jeg ikke miste hodet. En vanskelig balansegang. Jeg går sammen med Svein Atle, Rune L og Roy Ove. Ikke min favoritt gruppe. Det blir for mye småprating, men jeg har trent på å trekke meg tilbake mentalt og bruker det hele veien. Det virker. I tillegg har min visualisering av Benjamin før hvert utkast vært veldig vellykket. Det koster krefter å ha den grad av konsentrasjon over tre timer. Runden blir litt yo-yo. Får 8 birdier men drar på meg 4 firere også. Jeg klarer å nøytralisere firerne umiddelbart ved å få toere på påfølgende hull. Psyken er som den skal. Roen også. Med en runde på 50 og regner jeg for gitt at Espen har tatt inn på meg. Det stemmer, han har gått turnerings beste runde på 46 og har nesten halvert min ledelse. Sterke saker., men ingen stor overraskelse. Verden oppfører seg som forventet.

Etter lunsj blir det semi, hull 10-18. De lengste avstandene. Jeg merker at jeg er spent. Matlysten er borte og jeg har bare lyst til å komme i gang. Jeg har tenkt å ikke la meg affisere av spillet hans og kjøre fortsatt mitt eget løp. Går nå sammen med Roy Ove (alltid hyggelig å gå med denne utrolige dyktig og hyggelig golfer) og Frode K (som har blitt bedre sesong for sesong). En hyggelig pulje. Jeg starter på #10 og har et kontrollert drive som sikrer med en treer. Espen misser fairwayen grovt, går i vannet og drar på seg en femmer. Jeg blir overrasket, men takker i det stille for gaven og går videre med mitt eget. Jeg har nå tatt tilbake to av kastene jeg mistet før runden. Espen tar seg mesterlig inn etter dette og går brukbart. Jeg har gått 25 (det samme har Roy Ove og Frode gjort). Espen har kommet inn på 27. Jeg er fornøyd, mitt mål var å beholde ledelsen. Jeg har holdt hodet kaldt og spilt fornuftig. Kastingen min er fortsatt bra selv om jeg misser en 4 meters putt for en birdie på #18.

Ledelsen før finalen er brukbar. Syv kast høres mye ut, men jeg vet jeg må skjerpe meg. Kan ikke la Espen vokse seg sterk. Det kan være farlig. Jeg spør Eirik om han vil være caddy for meg i finalen. Jeg vet han er veldig flink til å psyke opp folk og veldig klartenkende. Det kan være til stor hjelp. I tillegg er han en veldig god venn og jeg syns det er hyggelig å gå med ham. Det gjør meg trygg. Finalen lar vente på seg og jeg bruker tiden til putting. Må holde meg i aksjon, jeg har aldri problemer når jeg spiller. Det er ventingen jeg ikke liker.

De fem i finalen er foruten meg selv, Espen, Roy Ove, Frode K og Svein Atle. Ingen bomber. Finalehullene er valgt ut på forhånd. Vi starter på #1. Jeg konser på å legge vinkel og ikke gå OB. Jeg lander midt i farwayen en 15-20 meter fra kurven. Espen lander ca 10 til venstre for kurven og inn i skogen. Frode går OB. Når min tur kommer går jeg fram til disken og vet jeg må stoppe Espen med en gang. Tar han et kast nå, vil ham vokse på det. Jeg tar opp disken, konser og legger et perfekt kast som går i kurven. Dette er nok karrierens beste putt under press. En ufattelig deilig følelse å se den gå inn. At Espen klarer sin putt også er irrelevant, jeg har klart meg gjennom det første angrepet.
Andre hullet er #3. Jeg driver lavt og lar disken gli inn i åpningen ved å bruke medvinden. Legger meg 5 meter fra. Espen tar i litt mye og går i buskene til høyre. Roy Ove parkerer. Jeg putter nest sist og venter. Espen har det trangt i buskene og misser første kastet. Han kommer ikke helt ut. Har går for putten, misser og lander 4 meter bak kurven og ned i den lille grøften. Både Roy og Svatle misse birdie-puttene sine. Espen misser returputten og går på en smell. Femmer. Jeg setter min putt og tar en birdie. Min ledelse på Espen er nå på 10 kast. Det begynner å ligne noe.
Resten av runden handler det om konsentrasjon for meg. Jeg trenger bare å gå som vanlig og ikke finne på noe dumt. Eirik hjelper meg hele tiden. Han er positiv på mine vegne, minner meg på å drikke, får meg til å være på hugget på drivene og holder humøret oppe. Utrolig nyttig. Kampen er nå flyttet til sølvet (selv om jeg er forsiktig og ikke regner med seier før jeg står på utkastet på #18). Frode går bra og putter utrolig. På #12 setter Roy Ove den råeste forhand putten jeg har sett. Espen drar en rå birdie på #15. Dette må være publikumsvennlig.
Jeg har bare en miss ellers. På hull #10 kaster jeg litt for lavt og flat og skipper i vannet før jeg treffer land og disken synker. Heldigvis kan denne markeres en 20 meter fra kurven og dermed en bogey. Ingenting å bry seg om. På siste hullet misser jeg en 4 meters putt igjen. Jeg har ingen forklaring. Det kan være utladning. Jeg har ikke noe press lenger. Jeg er i mål. Jeg har klart å ta pokalen. Jeg blir gratulert av mange. Får klem av Cecilie. Holder rundt Benjamin. Det er en av disse lykkelige øyeblikk man aldri glemmer. Jeg er rørt. Jeg takker arrangøren, Cecilie og Eirik og forsvinner med kongepokalen. Den er veldig fin og blank :-)

På vei hjem stopper vi på Cindirella og spiser sammen med gjengen. Veldig koselig. Resten av turen blir kjempelang. Benjamin gråter, det er kø og vi må stoppe mange ganger. Men hvem bryr seg, jeg har kongepokalen i bagasjen...

2005-08-13T23:08:00.000-07:00

Første runde, merker at jeg er litt nervøs. Akkurat passe. Starter på #hull 1. Espen på #18. Det er litt forstirrende at de går opp i ryggen på oss hele tiden. Jeg har vært med på dette før og prøver å overse det. Jeg går egentlig bruktbart helt til #11, men en litt for hard kast går i vannet og gir meg en OB. PÅ #15 gjør jeg et dårlig andre kast og får en bogey til. Når jeg kun har tatt 4 birdier blir det en runde på 52. Jeg er litt missfornøyd, men gir meg selv ikke sjansen til å deppe og tenker på maigolfen, der jeg lå utrolig dårlig an etter første runde og karret meg til en andre plass til slutt. Jeg vet at dette bare er begynnelsen. Det er 54 hull igjen.

Etter pausen er det på igjen. Jeg er innbitt og klar til å være på offensiven. Jeg går en veldig bra runde. Ikke perfekt, men veldig solid. Ingen bogey's og 7 birdier. 47. Jeg er fornøyd, puttene sitter, drivene er solide og de få innspillene jeg må bruke går som smurt. Jeg har gått sammen med Rune L, Frode K, og Frank, en veldig avlsappet og fin pulje. Lett å holde konsentrasjonen oppe. Når vi drar hjem er jeg ganske mentalt utslitt. Det er verdt det, jeg leder med 5 kast og Espen har falt litt tilbake. Det trenger ikke å bety noe, han kommer til å gå for alt i morgen, så jeg må bare beholde roen. Det er andre som kan komme opp også, både Rune L, Roy Ove og Frode K er farlige, men Espen er utvilsomt den største faren.

Etter en dusj blir det italiensk mat på oss alle. Det er utrolig deilig å snakke om helt andre ting enn golf. God mat og godt selskap, det er det jeg trenger for å lade. Det er virkelig kjempehyggelig å dra sammen med Cecilie, Benjamin, Åse, Eirik, Magnus, Maria og Torleiv. Det gir trygghet. Vi har reist sammen i mange år og er veldig komfortable med hverandre. Helt utrolig å tenke på at vår første felles tur var overall EM i 1984. ..

2005-08-12T22:03:00.000-07:00

Vi stoppet kun én gang på vei til Arendal. Benjamin sov og vi tok ingen sjanser på at at han skulle begynne å gråte. Ventet på Marie og Torleiv, og dro rett ut på banen for å trene. Vi valgte å gå en slags trippel runde der vi prøvde mange kast . Banen har blitt enda mer spennende. Man har forlenget noen av hullene, noe som burde favorisere de "store" armene, men vannhindringene og den tette skogen favoriserer presisjonen. De nye hullene er veldig fine, jeg liker spesielt #13. En nytelse å se kurven i enden av den trange fairwayen. SSK har gjort en kjempejobb. Fortsetter de på samme måte kan denne banen bli Norges Järva.

Kastingen min forteller meg ikke mye. Den er litt av og på, men nå kjenner jeg banen og vet hvor man skal være forsiktig. Skoene mine har gått i stykker, hælen på høyre sko har falt av. En liten utfordring, jeg er nødt til å teste om jeg kan gå med håndballsko i morgen. Jeg er faktisk ikke bekymret, noen av mine beste turneringer har jeg klart tross "eksterne" problemer som dette. I kveld skal vi besøke en gammel kollega og ta livet med ro. I morgen starter det hele.

2005-08-09T09:35:00.000-07:00

Nå er det over. Dette var min siste treningsøkt før NM. Flere alléer og en del putting. Det føles bra. Jeg tar fri imorgen og torsdag, det trengs.

Hvis jeg ikke spiller bra til helgen skyldes det ikke mangel på trening. Siden jeg bestemte meg for å stille har jeg trent hardt både fysisk og teknisk. Jeg er skadefri. Bare sliten i ryggen, men det hemmer meg ikke. Jeg kommer ikke til å si det andre pleier: "ikke trent noe...". Jeg er et produkt av mitt treningsiver. Jeg har nok det nødvendige talentet, ikke mer. Resten er jobb.

Mitt mål for turneringen er finaleplass. Det er mange gode spillere som kan komme dit: Espen, Øystein, Frank, Svatle, Torleiv, Roy Ove, Langemyr. I tillegg kan det dukke opp lokale overraskelser, Tønsberg-folk eller amerikanere som Greg og Ed Brown. Men for all del, jeg er god nok til å vinne. Og jeg kommer til å forsøke 100%.

2005-08-08T22:17:00.000-07:00

Det er ikke lett å treffe en kurv nå det er sol og man har utvidet pupillene. Lyset blir vedlig skarpt og det er ganske vanskelig å fokusere. Det er det jeg opplevde etter øyeundersøkelsen på Ullevål sykehus i dag. Jeg gjennomførte allikevel putte-økten, og når jeg forflyttet meg til Blindern området var det såpass mye bedre at drive- og innspillstreningen ikke ble noe problem. Jeg konsentrerte meg fortsatt på trange alléer, og idag føltes det bedre.

Etter litt tankevirksomhet har jeg bestemt meg for å ta fri fra kastingen både onsdag og torsdag. Ryggen verker og kroppen er sliten. Jeg tror det er det smarteste å gjøre. Imorgen blir dermed siste økt før generalprøven på banen fredag ettermiddag.

2005-08-07T22:19:00.000-07:00

Tung helg. Konstant regn har ikke akkurat økt lysten på trening i en periode der jeg er fed-up. Jeg har allikevel karret meg ut av huset og kastet. Fredag, lørdag og søndag har det vært putting på Frogner, og driving/approaching på Blindern. Innspillene har vært utelukkende trange. Jeg har laget alléer mellom trærne og kastet i regnet. Det har vært krevende men egentlig morsomt. Mestringen har vært så som så, men jeg tror dette vil gi seg utslag når helgen kommer og man bare kaster i "skogen".
Vi får se, uansett har jeg forsøkt å lære, og det er i bunn og grunn det viktigste. Det finnes ingen garanti for at trening betaler seg...

2005-08-04T23:47:00.000-07:00

Annerledes økt i dag. Etter en time ren kasting går jeg individuell worst-shot (ekte med putter inkludert) sammen med Torleiv, Sturla og Cato. Det blåser kraftig. Jeg går ok. Får en bogey og en birdie til slutt. En del bra kast. Prøver ikke å spille "kylling". En ganske artig økt som man burde forsøke med jevne mellomrom. Det setter konsentrasjonen og den psykiske utholdenheten på prøve. Anbefales.

Nå er det snart kun en uke igjen. Begynner å bli lei av trening og det har gått opp for meg hvorfor jeg la opp. De siste dagene gjelder det å finne på morsomme måter å trene på. Gleder meg til det er over.

2005-08-03T23:43:00.000-07:00

Dette ble en spennende kveld. Startet med å parkere 100 mil ovenfor hull #6 pga. Norway Cup, og regnet kom med en gang jeg begynte å kaste på #8. Jeg hadde egentlig lyst til å kaste og dra hjem, men som alltid vant pliktfølelsen og jeg ble med på onsdagsgolfen. Gjennomførte putting og kasteserier på #8, #9, #10 og #11. Drivet noen kast på vei ned til starten.

Idag var det få med og jeg fikk sjansen til å spille sammen med Espen (og Ingar). Det er motivasjon nok det. Jeg har faktisk vært nysgjerrig på hvordan favoritten spiller nå for tiden. Vi startet på #16. Jeg merket at både Espen og jeg var tent fra starten av. Jeg satte fem birdier på rad på de fem første. Espen fire, inkludert en putt på 25-30 meter på #1. Mellom #6 og #9 skjedde de en del ting. Jeg fikk en 3 på #6 etter at jeg satt inn innspillet (litt flaks men sånn er det). Espen misset to ganger på #7 og fikk fire. Jeg misset fairwayen på #8 og reddet en treer, mens Espen fikk to der. Espen fikk en noe heldige toer på #9. Etter det fulgte vi hverandre helt til det nest siste hullet, nemlig #14. Her lå Espen an til 2, men la seg en 6-7 meter forbi kurven etter første putt og misset returen. Jeg fikk tre og ledet dermed med to før siste hull. Begge misset driven (jeg med 15m, Espen med 10m). Jeg tok ingen sjanser og dumpe-puttet. Espen la inn sin. Dermed vant jeg med et kast. Vi gikk hhv 46 og 47. Det er det beste som er gått på banen i år, og jeg ville tro det er det beste to spillere i samme pulje har gjort på år og dag.

Det var virkelig morsomt å spille med Espen i dag. En ting er klart: jeg kan ikke tro at den mannen er skadet. Han er klar for NM, ingen tvil om det. Jeg er veldig glad for å ha slått ham, men er fullstendig klar over at NM blir noe helt annet. Det gjelder å fortsette arbeidet de siste dagene. Fullføre.

Analyse av min runde viser at jeg igjen driver veldig bra. Innspillene er fortsatt litt rufsete i kantene. Jeg misset fem av 16 forsøk. Heldigvis kun én grov miss. Puttene er veldig bra. Faktisk ingen misser. Spillet henger sammen nå. Det føles tungt og solid. Det mentale ser ut til å være på plass.

De siste dagene legger jeg opp til lett trening. Det blir ikke flere "turneringer". Jeg skal prøve å finne på noen morsomme lek for å holde kastingen i "livet".

2005-08-02T23:46:00.000-07:00

Halvveis god dag på kontoret. Endte på -6, burde gått på -8. Helt OK spill, det strekker ikke helt til bare. Det er bare å jobbe videre de siste dagene før NM.

Jeg prøvde å lære etter mandag og tok på meg Sharks. Skle på #6, men uten store følger. Prøvde ikke å eksperimentere og gjennomførte det. Skulle være modig på puttene og klarte det utenom på #10 og #11, noe som kostet meg to kast.

Ellers var runden merkelig. Ingen av delene i spillet satt samtidig. Enten satt puttene eller drivene. det ga meg følelsen av at jeg gikk svakt og egentlig kun "reddet" birdier innimellom. Ved nærmere ettersyn viser det seg at det er "innspillene" (Buzz-drivene) som sviktet. Små-misset på fem av åtte, og klarte å redde birdier på to av dem. Små marginer. Ellers hadde jeg tre gode og to svake. TL drivene var plettfrie. Godt det. Min magefølelse stemmer bra. Jeg hadde en svak runde på seks under par. Hvis man ser saken slik, så ser dette fortsatt bra ut.

Gledelig var det også at Espen vant, ikke fordi han slår meg, men fordi han tydeligvis er frisk og rask. Jeg hørte nemlig at han var skadet i fingeren og hadde vondt i ryggen. Jeg er rett og slett lei av høre unnskyldninger når det går dårlig. Enkelte var "ikke motivert nok" når de spilte i Norge for eksempel. Et skoleeksempel på hvordan man fornærmer sine motstandere. Jeg ønsker at alle er på topp når starten går. Enkelt.
Helt ok å bli slått også, trenger det som motivasjon før neste helg...

2005-08-01T23:21:00.000-07:00

Møtte tildels veggen i dag. Det måtte skje, ma kan ikke holde seg oppe i det uendelige, men det tar litt på. Varmet opp før mandagsgolfen som vanlig. Kom i pulje med Sturla og Torleiv,med Magnus og Eirik som etterslengere.

Selve runden ble preget av små (ingen alvorlige) feil. For å illustrere det hele misset jeg på 6 av syv driver og på 3 av fem innspill. Puttene var bedre, men ikke mer enn godkjent. Det er nok to hovedårsaker til dette:
- Det ene er at det var glatt på bakken. Jeg hadde inndørs nike'ene på meg og var redd for å skli hele tiden (etter at jeg gjorde det i oppvarmingen). Dette gjorde at jeg var reservert i kastene og ikke gjennomførte bevegelsene 100%. Det ble rett og slett litt fegt.
- Det andre er at Eirik var med og spøkte konstant. Jeg lot meg rive med og mistet "edge'n" fullstendig. Dette har jeg ikke råd til. Jeg MÅ abstraere meg. Jeg unngikk bogey'r og karret meg inn til -3 på runden. Jeg vet ikke om det er nok til seier, men det spiller ingen rolle. Det viktige i dag er at jeg har lært/fått bekreftet et par viktige ting: må være innesluttet og må ta med meg Sharks...

2005-08-01T00:38:00.000-07:00

Treningsfri torsdag. Jobb og tog til Åndalsnes. Det passer bra, ryggen har vært dårlig i det siste.

Fredag, lørdag og søndag blir det kasting ved fotballbanen i Åndalsnes. Åpen sted der det blåser akkurat passe. Stort areal med en volle der jeg også fikk trent på litt mer presisse og tekniske kast. Det viktigste er at jeg holder kastingen ved like frem til NM.

Ellers var helgen med Cecilies familie veldig koselig. En fin avveksling fra livet i Oslo.

2005-07-27T23:20:00.000-07:00

Trening på Ekeberg før onsdagsgolfen. Holder meg fortsatt inn i skogen og i de trange alléene der oppe. I dag sitter kastene ganske bra. Trener kun innspill og putt og jeg har en god følelse hele veien. Jeg tester teorien med at desto trangere det er, desto lavere må man slippe disken (for at den skal holde seg stabil). I dag ser dette ut til å stemme. Hull #8 har jeg rett og slett ikke fått til i år. I maigolfen kostet den meg minst 5 kast. I dag går det som en drøm når jeg slipper den lavt. Det samme skjer med neste hull. Jeg skal teste dette litt til de to neste ukene. Det kan være nyttig lærdom i Eydehavn.

Selve onsdagsgolfen blir faktisk kos. Det er kun åtte stykker med og jeg går sammen med Petersen Sr. (ganske morsomt å kunne kalle ham det) og Sturla. Jeg merker at jeg er slappere i dag. Jeg kommer ikke i gang før 4-5 hull. Runder går helt ok. Jeg er heldig et par steder, spesielt på #12 der jeg gjør om en mulig 4er til birdie. Men det er en kunst og glemme hell og ta det skjebnen tildeler uten å føle dårlig samvittighet. Jeg mener fortsatt at i løpet av en sesong vil det jevne seg ut. Det blir en lang men veldig koselig runde når vi går og småprater hele tiden.

Eirik har lagt ut tau og laget innsjø mellom 14-15-16-17. Den er stor og fryktinngytende. Jeg syns det er bra. Setter press på alle de nevte avstandene. Spørsmålet er om dette blir i overkant vanskelig for den meget slappe og kresne golfgjengen i Oslo. Jeg personlig ser poenget deres, men jeg vil heller komme hjem med noen bogeyer der og revansjelyst, enn å "cruise" gjennom på par. Med årene har jeg begynt å sette mer pris på spenningen. Og det må jeg si, selv om EP's endringer ikke telte for onsdagsgolfen, spilte jeg som om de hadde gjaldt, og merket hvor annerledes det er å ha press. Jeg fikk ingen birdie på hullene, mens jeg vanligvis drar i snitt to stykker der.

Jeg kom meg gjennom runden uten større feil og avluttet det hele på 48. Fornøyd.

I morgen drar kjernefamilien Río-Moe på tur til Åndalsnes. Det blir ikke noe banetrening på meg før neste uke. Det blir familiekos isteden. Jeg gleder meg. Jeg har ikke vært i Romsdal siden mine gymnas-år i Molde. Vi får se om jeg ikke får lurt inn noe kastetrening der oppe...

2005-07-27T08:05:00.000-07:00

Jeg begynte med den tyngste del av forberedelsene i går tidlig. Jeg bruker mine spasérturer til og fra jobb til å trene psyke. Jeg går en mental runde med full konsentrasjon. Ni hull på vei ned Bogstadveien og ni på vei opp. Jeg konser såpass at jeg kan kjenne plasten på disken i fingertuppene mine. Det er tungt å holde på. Det er lett å miste konsentrasjonen og la sanseintrykkene ta over. Jeg henter meg tilbake hele tiden og gjennomfører. Jeg har tro på abstraksjonstrening. Det er det jeg gjør når jeg spiller også. Jeg trekker meg unna verden rundt meg, slutter å sosialisere og lever meg i kastingen. Mange tror nok jeg er asosial (helt OK for meg - CFCL) men det er bare min måte å holde konsentrasjonen oppe. Det er min metode.
Jeg har allerede tatt i bruk min mentale fokuseringsbilde. Det er bare å tenke på min utrolige sønn. Smilet hans er det siste jeg henter før hver drive. Jeg skal forsøke å bruke det før hver kast. Kanskje det blir bedre?

2005-07-26T23:38:00.000-07:00

Litt spennende økt i dag. Jeg starter en time før tirsdagsgolfen og trener kasting på ulike hull. Det blåser bra og det blir krevende kasting. Ting sitter forholdsvis OK. Det blir en 230 kast før selve runden. Jeg legger opp treningen slik at runden skal være rosinen på kaken. Det hjelper.

Jeg går sammen med Hamar gjengen. Torleiv, Sturla og Cato. Det er alltid koselig. I dag valgte jeg å være litt eksperimentell og prøvde et par annerledes kast på 3-4 av hullene. Konklusjonen er vel at "det enkleste er ofte det beste". I starten var jeg litt defensivt på puttene, men når jeg bestemte meg for å ta ansvar gikk det bedre med en gang. Dette ble allikevel en runde der ting ikke satt 100%. På slutten følte jeg at det ble med "nesten". Jeg avsluttet på -4. Det holdt til seier et kast foran Frank. Det betyr ikke en dritt, men den sjette seieren på rad varmer. Det er litt ok å få bekreftet at trening betaler seg.

Jeg merker at konkurransegolfingen har gitt meg selvtilliten tilbake. Nå vet jeg at jeg ikke trenger å stresse, selv på 12 hull. Ting skjer allikevel. Det glemmer man når man ikke konkurrerer. Jeg vet også at jeg KAN vinne NM. Jeg sier ikke KOMMER til å vinne...

2005-07-25T09:19:00.000-07:00

Det ble ikke noe mandagsgolf idag. Måtte hjelpe Cecilie med å flytte noe skap i leiligheten hennes. Det ble putting på Muselunden og kasting på Blindern. En dårlig dag på kontoret. Puttingen var off. Drivene satt nogenlunde men innspillene var litt svake. Ryggen verker. Begynner å bli litt bekymret. Satser på tirsdagsgolf imorgen.

2005-07-24T22:58:00.000-07:00

Hadde tenkt meg på Ekeberg i dag også men måtte hjelpe Cecilie å male i leiligheten sin isteden. Det ble putting på Muselunden og kasting på Blindern isteden. Puttingen gikk litt opp og ned. Det er rart å slå ned på utgangshastigheten på puttene, men det virker uten tvil som om de blir bedre når de blir tregere. Har tenkt å gjennomføre dette på tirsdag/onsdagsgolfen, slik at jeg får testet dette under press. Inspillene er råtne i dag. Litt "off". Driverne er vonde, ryggen verker virkelig. Det blir spennende å se om den holder helt til midten av augst...

Nå er det en måned siden jeg begynte å trene til NM og det er mye bedre enn for fire uker siden. Merker forskjell på alle faser av spillet.

2005-07-23T21:46:00.000-07:00

Trange alléer igjen på Ekeberg. Duskeregn. Lite hyggelig forhold, men det må til. Muselunden holder ikke mål som treningsbane for Eydehavn. Tingene sitter nogenlunde. Jeg har funnet ut at jeg må moderere farten på puttene og kjøre dem i slow-motion (det føles slik ut). Det virker som om de blir mer stabile da. Driverne virker kontrollert, innspillene er mer so-so. Det er bare å jobbe på...

2005-07-22T22:42:00.000-07:00

Gikk golf på Frogner sammen med Torleiv i dag. Sol og varmt. Ingen store feil, kun noen småsaker. Det føles forholdsvis solid nå, men det kan være tilfeldig. Heldigvis har jeg tre uker fortsatt. Det er en del pirkearbeid igjen.
To runder på -4 og uten boogeyer er ikke så verst.

2005-07-21T23:37:00.000-07:00

Ikke lett å motivere seg i dag, men jeg klarte til slutt å karre meg opp til Ekeberg for en økt. Jeg skal gjennomføre min plan med økning av trening i trange forhold. Jeg kjører ulike kast (rett, hyze og unhyzer) på hull #6, #7 og #8. Driver på #6 og #7, innspill på #7 og #8. Putter på alle. Det regner lett, men det er deilig å kaste allikevel. Merker at jeg har trent mye i det siste. Ryggen verker og føles sliten. Nå har det gått snart fire uker og det er litt over to igjen til NM. Jeg klarer dette. Om ikke noe annet har jeg trent helhjertet mot turneringen.

Min gode venn Torleiv går sammen med Sturla. Mannen trener MYE. Morsomt å se. Hvis ikke Thomas stiller i pargolf kunne det ha vært gøy å spille med Torleiv, vi kunne ha blitt et interessant outsider par. Vi får se hva som skjer, en morsom tanke. Vi har tross alt vunnet pargolf NM sammen for "hundre" år siden. Ved nærmere ettersyn viser det seg at turneringen går 3/9 og da er jeg allerede i Spania med Cecilie og Benjamin. Synd men helt OK.

Jeg er litt spent på om all min kondisjonstrening vil betale seg i Eydehavn. Jeg husker det var tungt ifjor...

2005-07-20T23:22:00.000-07:00

Enda en liten milepæl nådd. Den femte lokale turnering jeg vinner på rad. Jeg er fullstendig klar over at mange ikke er med: Espen, Øystein, Frank, Svatle og Thomas, men seire lagres bakerst i hjernen og gir selvtillit allikevel. I tillegg er Torleiv i form og Magnus har rett og slett blitt VELDIG god. De gir press hele veien, og jeg ternger det.

Dagens runde var ganske brukbar. Rent statistisk hadde jeg åtte miss. Kveldens svakeste ledd var nok driverne, og det skyldes muligens undelaget og redselen for å "fucke" opp ryggen. Ellers var puttene bra og innspillene også. Hodet var nogenlunde på plass, men jeg burde jobbe mer med positiviteten i starten av runden. Igår viste det seg på nytt at man kan ligge forholdsvis dårlig an i starten men komme veldig tilbake på slutten. Om ikke folk går på noen smeller, misser de alltid noen sjanser og åpningen dukker alltid opp. Lenge så det ut til at Magnus kom til å vinne puljen. Han viste ingen svakhetstegn, drivet bra og puttet glimrende. Men etter halvgått runde mistet han piffen og birdiene uteble. Da gikk jeg fra tre bak til tre foran forholdsvis raskt. Det er dette jeg må printe i hodet mitt før NM. Man har alltid tid og trenger ikke å stresse opp ting. Torleiv fortsetter å gå bra og burde ha satt to putter til (virkelig korte). -2 på mannen med frisbee-boksen i bilen. Jeg går med en følelse av at han kommer til å få det til i år, det er bare nesten foreløpig. Magnus setter pers på -3, og det er reelt. Rått! Jeg avslutter på årsbeste på banen -8 og er fornøyd.

Det jeg lærte i dag er jeg trenger mer trening i trange alleer. Det må bli mer kasting på den øverste delen av Ekeberg før NM. Det er bare ikke godt nok å misse fairwayen på #8. Den er for bre. Psyken må bli vant til slike forhold. Ingen vei utenom.

Magnus må jeg nevne. Han kaster utrolig pent og kontrollert. Hodet hans ser ut til å virke bra og han er voldsomt treningsvillig. Han er bare 14 og jeg kan ikke huske at Espen var så god på den alderen. Han blir spennende å følge fremover.

2005-07-19T23:31:00.000-07:00

Ny tirsdagsgolf på Muselunden. Vindstille men med regnet truende over seg. Jeg er seriøs nå. Varmer opp bra og går stille runder uten behov for noe annet enn spill. Runden blir bra. Jeg har to mindre feil og setter ikke tre putter jeg kunne (ikke burde) ha satt. Muligens årets mest solide runde. 7 under par, ingen bogeys.
Det viser seg at Ed Brown har gått -6, veldig hyggelig for ham. Torleiv fortsetter å imponere og går -5. Dette er nok hans beste segong på manns minne. Han har til og med disk-kasse bak i bilen :-) Uhørt!

Med dette har jeg vunnet de siste fire lokale turneringer jeg har stilt på. Det trenger ikke å bety noe, men det kan være en pekepinn...

2005-07-18T22:29:00.000-07:00

Idag dro jeg til Muselunden. Trente kun kasting på flere av hullene. Det blåste for en gangs skyld lite. Korte innspill ser ut til å sitte godt. Lange innspill er mer ujevne. Puttene virker bedre. Det er deilig å gå rundt en bane i fred og ro og bare kaste. For min del blir det veldig avslappende. Slapp regnet i dag, men det ser ut til å bli nok av resten av uken. Planen er å være med på tirsdags- og onsdagsgolfen denne uken, men vi får se hvordan været blir utover.

2005-07-17T20:07:00.000-07:00

Onsdag og torsdag ble det kasting på Blindern. Mer av det samme. Terping på vinkler og timing. Har problemer med driverne når det blåser fra høyre. Jeg er litt usikker på hva det skyldes, men det kan være ryggen også. Det virker som jeg har problemer med å presse vinkelen gjennom når korsryggen blir sliten.

Fredag var det mye regn og jeg valgte å stå over. Det ble med den sedvanlige sykkel-økten. Jeg har nå passert 2.700 km siden januar og 3.500 km siden oktober. Den fysiske formen skal det ikke være noe problem.

Lørdag og idag ble det kun driving-range trening. Det virker som om puttene kan bli bra igjen. Jeg har endret tilbake til veldig "mandig" teknikk igjen. Går mer rettpå fra høyre til venstre og med litt ilagt dump. Vi får se om det fører til noe godt. Ellers går det midt på treet igjen. Når er det nærmest 100% bestemt at jeg blir med på NM og jge har begynt å se etter hotell for hele familien.

2005-07-12T22:54:00.000-07:00

En lilten ild prøve denne runden på Muselunden. Og i ettertid er det bra at jeg stilte opp. Veldig mye å lære her (eller rettere sagt å friske opp). Etter 12 hull er det helt klart for meg at det må golfes en del før NM. Det er dynamikken i turneringsspillet som man ikke har mulighet til å gjenskape i et kontrollert individuell treningsmiljø. Jeg gikk med Torleiv (og Sturla) idag. Min gode venn gikk veldig bra lenge. Rett og slett solid. Han hadde birdie på 6,7,9 og 10, og virket nesten utilnærmelig på dette tidspunkt. Det eneste jeg sa til meg selv da, var at jeg måtte bare kjøre mitt løp og se hva som skjedde. Det er akkurat det man ikke får trent alene. Tålmodighet og absolutt tro på seg selv. Heldigvis kom uttelingen etterhvert (det er ikke alltid det gjør det nemlig). Torleiv fikk problemer på 12, 1 og 2 og dro boogier på samtlige. I løpet av 3 hull gikk jeg fra to kast bak til to kast foran. Hadde jeg mistet roen når han tok to-kast ledelsen og begynt å ta sjanser, er det jeg som kanskje hadde havnet i uføret. Man vet aldri.

Min runde var høyst ordinær. Det blåste krafitg og ujevnt, noe som gjorde at jeg feiget i puttene mine. Jeg hadde minst tre lave putter (kurvkant) som skyldes feighet. På en av dem gikk jeg fra birdie sjans til boogie. Ikke bra. Puttemessig var jeg nok på minus-siden. Jeg anslår feilprosenten til omkring 20. Inspillene var ok, én feil. Det samme med drivene, én feil. Dette høres ikke verst ut, og det er det heller ikke. Problemet er at jeg er i nærheten av å gå bra, men det mangler det lille ekstra: MOT. Det er nok dét jeg må jobbe med nå. Det positive er at jeg holder hodet kaldt og er tålmodig.

At jeg vinner denne tirsdag er totalt irrelevant for min del. Det ser fint ut på papiret men betyr egentlig ingenting.

Det koseligste var faktisk å sette seg på et teppe etterpå, holde Benjamin i fange og chate med Cecilie og Torleiv. Livet er annerledes nå, ja...

2005-07-12T08:42:00.000-07:00

I går ble det mandagsgolf. Dette i tråd med mitt mål om å skaffe meg "turneringslignende" erfaring før NM. Det var rett og slett ufattelig varmt, men det har aldri plaget meg noe særlig. Igjen var det nye fjes på banen, morsomt å se. Enkelte hjemvendte EM-farere var det også. Ganske interessant å se folk som kommer tilbake full av selvtillit etter en slik tur. Mindre gøy å se at de driter i takt og tone (ikke akkurat en bombe i dette miljøet som forguder uhøflighet og lavmål generelt) og holder på med prøvekast og doble putter i hytt og pinne. Jeg måtte ta meg sammen for å ikke komme med et kommentar, men valgte heller se på det som trening i å overse verden rundt seg. Det gikk bra.
Selve spillet gikk ganske OK. Jeg hadde et fire/fem feil i løpet av de to rundene. Jeg kom i mål på hhv. -5 og -6 og satte dermed banerekord to ganger på rad. Kan ikke klage. Det virker som om spillet begynner å komme på plass, selv om banen ikke kan regnes som målestokk (den er nok litt for enkel). Uansett er det gøy å se at trening betaler seg. Neste trinn i utviklingen blir tirsdagsgolfen imorgen, vi får se hva som skjer da.

2005-07-10T22:23:00.000-07:00

Trening, brukbart mye trening for tiden. Jeg har fått sansen for kastingen og merker jeg er sulten igjen. Trosdag ble det kasting på Blindern. Fredag ble det kasting og to runder på Frogner. Gikk på 21 begge ganger. Ikke perfekt med ganske bra. Hadde en god følelse. Kvelden ble avsluttet med en familie pic-nic. Cecilie, Benjamin og meg, spiste sushi i skyggen. Veldig koselig.
Lørdag og søndag ble det Blindern igjen. Ikke samme god følelse over kastingen. Har litt problemer med driver/innspill når det blåser fra høyre. Med min teknikk er vinkelen veldig følsom, lett å vinkle for mye og enten "floate" venstre eller dropper plutselig og blir kort. Trenger nok å finpusse vinklene.
Fra nå av skal jeg trappe opp golfingen med folk. Trenger å få inn følelsen av press igjen. Jeg kommer nok til å oppsøke tirsdagsgolfen siden det er flest folk der, virker det som. Vi får se.

2005-07-06T22:55:00.000-07:00

Igår tirsdag trente jeg på bane igjen. Følte for det. Det ble et par doble runder på Frogner. Har hele tiden følelsen av at jeg kommer til å gå bra, men det blir aldri 100%. Litt for mange marginale miss. Jeg gikk allikevel 22-23-23-24, som ikke er så verst. Selv om banen er kort (jeg bruker ca en halvtime på en dobbel runde) er den forholdsvis komplett. Et par lange og noen trange hull. Hvis jeg savner noe, må det være unhyzer svinger, det er litt mange hyzere. Men som som sagt, og dette er min persoling mening, duger banen til å trene på store deler av spillet.

I dag tidlig hadde jeg min gode venn Torleiv på MSN. Han lurte på om jeg ville gå onsdagsgolf i dag. Stor ace-pott. Jeg svarte at jeg skulle sjekke hva som skjedde hjemme i kveld og regnet engentlig ikke med å dukke opp. Det viste seg til slutt at Cecilie skulle få besøk av en venninne og dermed bestemte jeg meg for å spille. Bra konkurransetrening på en krevende bane tenkte jeg. Ace'n var aldri i mine tanker. Jeg kom litt tidlig for å få mest ut av ettermiddagen og trene putting. Sturla var allerede der og luret på om jeg kom pga pengene. Jeg svarte "ånei du, det er sikkert en eller annen som ikke har peiling som kommer til å flakse seg til en ace". Lite visste jeg hva som kom til å skje! På hull #13 (den korte doble dogleg'en inn i skogen) gikk jeg høytt med en BUZZ, traff en gren og gikk rett opp i kurven. Utrolig. Det eneste jeg har å si om kastet er at jeg prøvde å ace og traff åpningen. Resten er bare flaks. Jeg ler enda :-) Jeg har aldri vært med på potten (10 kroner) før i dag. Det føltes nesten som et ran, men slik er livet. Jeg ER tullingen som ikke har peiling :-) Snakk om å møte seg selv i døren.
Ellers gikk jeg faktisk en bra runde (-7 ), men fortsatt har jeg følelsen av jeg ikke går bra. Det er mye som er halvveis fortsatt. Jeg får ta det som et godt tegn og håpe at treningen betaler seg til slutt. I dag har jeg ikke lov til å klage...

2005-07-04T22:35:00.000-07:00

I dag gikk jeg mine første "konkurranse" runder siden Maigolfen. Valgte å gå på Frogner. Nye ansikter, veldig morsomt. Spillet bærer preg av at jeg kaster mye men spiller lite. Hadde kun en stor feil, men mange små. Det gjør at jeg går to ganger 24. Jeg er nok på vei, men jeg trenger mer bane-trening. Sånn sett var dette en lærerik ettermiddag. I tillegg var det usedvanlig fint vær og det var rett og slett en glede å gå rundt i varmen og kose seg.

Folket er allerede i Finland. EM starter onsdag. Jeg forsvarer ikke sølvet fra England. Litt vedmodig men ingen problem. Jeg er fed-up fortsatt og vil heller være hjemme med Cecilie og Benjamin. Slik er livet. Vi får se hvordan det går med de norske. En opplevelse får de uansett.

2005-07-03T23:13:00.000-07:00

En rolig helg. Fredag tok jeg rett og slett fri fra all trening og koste meg med Cecilie og lille Benjamin. Det trengtes. Merker kjøret med slankingen og syklingen, og kroppen var rotten. Kvelden ble brukt til montering av kommode fra Living, et faraonisk oppgave for oss som aldri har vært glad i lego :-)
Lørdag og søndag ble det tid til kasting på Blindern. Virkeligheten har innhentet meg og kastene har vært ukontrollert. Det virker som om jeg har mistet timingen på slipp-punktet mitt. Det er vel normalt i denne fasen av treningen. Det gjelder å tro på det jeg driver med.
Hadde tenkt meg en tur på Vigelandsbanen, men som vanlig dukket det opp ting og det hele ble avlyst. Ingen krise, det er først i august jeg har tenkt å legge på runder før et evt NM.

2005-06-29T23:46:00.000-07:00

Reduksjonen i utvalget av disker ser ut til å hjelpe litt på. Nå trener jeg kun med TL, Crush og Flash til driverne. TL og Crush er ganske like for min arm (Crush knekker litt mer i starten men hyzer mer på slutten) og Flash blir mer en spesial-disk i medvind (da svever den lenger og kommer til sin rett).
Når det gjelder innspillene har jeg kuttet ut QMS som har blitt litt for unstable for meg. Dette kan skyldes fjorårets styrketrening. Ikke vet jeg, men den har gått veldig mye høyre og gjort meg usikker. Den er nå erstattet med Buzz som er en disk jeg blir mer og mer glad i for hver dag som går. Den svever lenger en MRVen og holder svingene bedre. For min arm er den litt dårligere i motvind, men det for være så. Ellers kaster jeg fortsatt MRV. Nå føles innspillene mer solide. To disker som er ganske like og har samme plast (candy) gjør svingningene mindre.
Når det gjelder putte-avdelingen har jeg tatt i bruk vanlig APX (ikke swirl). Den tåler utvilsomt mer vind. Selve puttebevegelsen er under design enda. Har tatt tilbake den gamle hyzer svingen med mer dump. Ikke lett. Det positive er at de store missene ikke kommer så ofte. Det er ikke så verst bare det :-)

Selve treningen i dag gikk ok. Man kan ikke klage når det er varmt, solfylt og vindstille.

2005-06-28T23:35:00.000-07:00

Da ble det til slutt en runde på Frognerbanen. Krafitg vind og sol. Alene på banen. Rett og slett deilig. Går en dobbel-runde (mye mer effektivt) og unngår firere (burde være en selvfølge). Avslutter på 22 og 24. Godkjent. Spillemessig er det normalt. Gjør et par feil men har flaksen på min side. Puttene er normale. Det virker som om de store feilen begynner å bli borte. Det er veldig bra.

Når jeg pakker bag'en kommer det flere som skal golfe i solnedgang. De går med ultimate disker. Nye ansikter for meg. Morsomt å se at banen brukes. Jeg husker da jeg gikk i samme området i 1982. Sammen med Christiania Frisbeeklubb gjengen. Mimre, mimre, mimre :-)

2005-06-28T14:27:00.000-07:00

Hadde tenkt meg en tur på banen i Frognerparken, men det ble til slutt shopping med Cec og lille Benjamin. Mye mer koselig det :-)

Men jeg sprakk ikke helt. Det ble kasting på Blindern isteden. Det vanlige. Driver, innspill og fattig-putt i forholdsvis heftig vind. Bra trening. Det kan hende at jeg har noe å utrette i Eydehavn i August :-)

Desto mer jeg kaster med Buzz'en, desto mer liker jeg den. Veldig lettkastet disk som passer pudding-armen min. Det blir disken jeg kommer til å bruke mest under et eventuelt NM, tror jeg.

Jeg har ikke spilt golf med noen siden Maigolfen og jeg savner det ikke. Rart. Jeg ble nok veldig fed-up av all klaging den helgen.

2005-06-26T14:06:00.000-07:00

Ingen videre start på dette nei. Fredag ble det ikke trening allikevel. Valgte isteden å være sammen med Cec og Benjamin. Først på flamenco trening og så kos resten av kvelden. Ikke mye disiplin her i gården, nei. Menmen, livet er slik akkurat nå.

Lørdag var det Tønsberg Open. Første gangen jeg ikke er med. Rart. Det blir tur i byen, gay-parade og vogn-trilling. Jeg klarer allikevel å presse inn noe kasting på Blindern. Presisjonsdriver, innspill og fattig-putt (på trafikkskilt). Det blåser en del og det føles ikke helt 100%. Mye å jobbe med. Har hentet to nye BUZZ og for meg er de gull.

Søndag klarer jeg å motivere meg til en morgen økt på Blindern. Deilig vær. Stort sett det samme, basic-kasting. Pirking på vinkler og timing.

2005-06-24T03:49:00.000-07:00

I dag har jeg bestemt meg, etter at Petersen Sr fortalte han skal til NM har jeg funnet ut jeg skal forsøke. I en alder av nesten 43 skal jeg fra i dag prøve å trene såpass at jeg kan føle jeg har noe der å gjøre. Hvis august kommer og ting ikke sitter, dropper jeg det. Ikke verre. En kongepokal kunne vært morsomt å ha.

Jeg kommer til å holde meg for meg selv (fed-up av all wining i miljøet) og drive mest med driving-range arbeid og spartansk putting på trafikkskilt. Det kan være tingen. Per i dag føler jeg det trengs "oppussing" av innspill og putt.

Dette blir en morsom utfordring.